toba60

Den påståtte «destabiliseringen av Vesten» er reinhekla dobbeltenkning

Views: 141

Clintons valgnederlag, Brexit og styrkingen av høyresiden hele Vesten … Hvis man skal tro spin-doktorene, har alle disse fenomenene en ting til felles: de er konsekvenser av en omfattende russisk strategi for «destabilisering» av Vesten. De som «bare» avfeier dette som en forslitt taktikk for å demonisere Russland, skjønner ikke det slue og geniale bak denne PR-strategien: Ifølge denne logikken, kan nemlig enhver kritikk av vestlig sikkerhets- og utenrikspolitikk mistenkes for å være styrt av Moskvas interesser. Også annen potensielt destabiliserende kritikk vil da kunne stemples som «kontrollert utenfra». Vi må motsette oss dette tilbakefallet til den for lengst overvunnete McCarthy-æraen med all vår makt.

Hvis du leser artikler som den siste Spiegel-artikkelen om Russlands angivelige taktikk for manipulasjon av det kommende valget til EU-parlament, må du enten ha sterke nerver eller en sunn dose kynisme. Et nyhetsbyrå blir fortalt av uspesifiserte «etterretnings-kretser» om påstått «viten» om «russiske kampanjer for å påvirke valget», som deretter videreformidles som et faktum i artikkelen. Dette kulminerer i utsagnet om at «den politiske ledelsen i Moskva skal ha utstedt et strategisk mål» som «kan være for eksempel å fremme pro-russiske krefter, eller egge til intern strid i EU eller NATO.» Russlands instrumenter i denne strategien skal ifølge kilden være ikke-navngitte aktører i «sosiale nettverk og medier», uspesifiserte «pro-russiske partier» og selvfølgelig, den russiske nyhetskanalen RT. Indisier for saken eller sågar bevis? Ingen.

Velkommen til en epoken av postfaktisk kvalitets-journalistikk.

Lot Putin Hellas sulte?

Det er utrolig at denne uvirkelige fortellingen kan spres så omfattende og redaktører gjenta den ustanselig, nærmest om en mantra. Man trenger bare å bruke hjernen litt for å se at slike uttalelser er helt absurde.

Hvorfor tapte Hillary Clinton valget? Allerede etter Trumps valgseier i primærvalgene laget vi en kritisk analyse av saken. Var det Moskva som gjorde at en stor del av den amerikanske middelklassen føler seg latt i stikken og ikke lenger stoler på medlemmer av den politiske eliten? Var det russerne som ikke klarte å skape nye jobber i USAs «rustbelte» etter at industrien flyttet til lavtlønnsland? Var det Putin som ga Wall Street nøkkelen til Det hvite hus på et sølvfat? Enhver som sier at Trump valgsuksess utelukkende skyldes de lekkete eposten fra rivalen, er dum – og den som deretter også klandrer Russland for dette, er dumdristig.

Og Brexit? Var det russiske Facebook-troll som fortalte britene skrønen om milliardsummene som kunne investeres i det nasjonale helsevesenet etter å ha meldt seg ut av EU? Var det RT-redaktører som i flere tiår skrev overskriftene i den britiske pressen som skapte grunnlaget for britenes nei til EU? Var det Putin som tillot østeuropeiske arbeidsmigranter betingelsesløst inn i kongeriket, for deretter å skape stemning mot fri flyt av arbeidskraft? Er aviser som Sun, Mirror and Daily Mail også en del av de russiske stats-mediene?

Og hvordan nøyaktig greide Putin egentlig å destabilisere EU? Er forpliktelsen til markeds-konformitet en konsekvens av innflytelse fra russiskvennlige partier? Tvang Putin Hellas til å sulte folket i gjeldskrisen? Er forbudet mot budsjettunderskudd, Maastricht-kriteriene, gjelds-bremsen og den resulterende sparepolitikken en ide fra russiske økonomer? Var det organisasjoner med tilknytning til Moskva som fikk fjernet ethvert sosial komponent i Nice- og Lisboa-traktatene og sørget for at EU har et dramatisk demokrati-underskudd?

Ironisk kan man nå si: Hvis russerne er slike djevler, som er i stand til ikke bare å manipulere det amerikanske valget, men i smug innføre en selvdestruktiv doktrine hele Vesten, som har som mål å forvitre og destabilisere den «beste av alle mulige verdener» fra innsiden, burde man virkelig gi respekt for denne PR-kraftbragden. Men – ironi til side – det virkelige spørsmålet er heller: Er det noen som faktisk tror på dette tullet?

Stopp tyven!

Den som seriøst ser på tematikken, må også først sjekke den grunnleggende forutsetningen i «fortellingen» om Russlands påståtte «destabiliserings-kampanje». Hvorfor skulle Russland ha en interesse i en destabilisering av Tyskland eller EU? Russlands økonomi har stor interesse av tilgang til vestlige markeder. Tross alt ville det på lang sikt være et mareritt for Russland å bare være en leverandør av råvarer og et marked for Kina. Selvfølgelig har Russland også utenriks og sikkerhetsinteresser – ikke bare i Europa. Men minst siden Sovjetunionens sammenbrudd, handler det for Russland først og fremst om å forsvare krav om regional hegemoni og få sikkerhetsgarantier mot det amerikanske imperiet, som ekspanderer inn i den russiske innflytelsessfæren. Av denne grunn alene har Russland stor interesse av kontinuitet og stabilitet.

Derimot har USA og deres juniorpartnere i «det vestlige verdifellesskapet» vist stor interesse for destabilisering. Hvem har jobbet siden den todelte verdens sammenbrudd, i alle deler av verden, for regimeskifte og skapt kaos i tidligere stabile stater med sin utenriks-, sikkerhets- og etterretnings-politikk? Var det russerne som slapp djinnen av islamistisk fundamentalisme ut av flaska Midtøsten? Har Russland, uten FN-mandat, forvandlet det tidligere stabile Irak til et maktpolitisk vakuum? Ga Russland næring til Balkan-krigene og bombarderte en europeisk hovedstad? Var det russerne som ønsket å forsterke den arabiske våren og styrte den syriske regjeringen med væpnet makt?

Paradoksalt nok anklager Vesten Russland for nøyaktig hva de selv driver med. Det er imidlertid uhyggelig at våre så angivelig frie og uavhengige medier kan utnyttes til dette. Den «ukommenterte» videreformidlingen av nyhetsbyråenes rapporter er like mye en del av dette som når mediene gir avkall på å nevne mulige kritiske innvendinger. Den samme historien gjentas om og om igjen, som et mantra – direkte eller indirekte, av politikere, fordelt over hele det klassiske journalistiske spekteret.

Moskvas røde hjelpegutter

Hvis kritikk av ting som er feil er potensielt destabiliserende, og destabilisering av Vesten er «Russlands strategiske mål» og diktert av «den politiske ledelsen i Moskva», risikerer enhver kritiker selvfølgelig å bli fremstilt som «Moskvas nyttige idiot».[..] Dette gjelder spesielt for «populistene fra venstre og høyre», partier som uansett er mistenkt for å være russiske marionetter.

Og denne gjenoppvekkingen av McCarthy-æraen er da også det egentlig geniale i kjernen i «destabiliserings-kampanjen». Spesielt i den venstreliberale leiren har det hersket en langvarig frykt for å bli regnet som en del av en slags felles front med folk langt til høyre. De som i dag kritiserer ting som er feil i Vesten – særlig innen utenriks- og sikkerhetspolitikk – havner veldig raskt i en reell fare for å bli stemplet som «Moskvas stemme», og dermed – som er verre for de som er anklaget – bli plassert i skuffen «åpen for høyreorienterte» og «indirekte samarbeid med ytre høyre». For venstreliberale intellektuelle og journalister kan dette ikke bare gi en slutt på karrieren, men også mindre materiell velstand. Først kommer maten, så kommer moralen. Og før man blir materielt tvunget til det, foretrekker man å foreskrive sin egen intellektuelle diett og ta til etterretning det der med «destabiliserende kritikk».

Og hvis du ser på den lange listen over fakta som faktisk bidro til at Clinton ikke ble valgt, hvorfor britene stemte for «leave» og mange EU-borgere nå betrakter EU med kritiske øyne, begynner man å fatte rekkevidden av det hele. Her kanaliseres debattene inn i snevre spor med stor energi og stor suksess. Når hørte du eller leste du sist om lytene ved de etablerte politikerne som gjorde Trumps valgsuksess mulig i utgangspunktet? Når leste du om årsaken til de gule vestenes protester sist? Når om årsakene til misnøyen med EU?

I stedet hører man og leser om russere og populister fra høyre og venstre som ønsker å manipulere og destabilisere. Man føler seg langsomt som om man har våknet i en orwellsk dystopi, der nytale og dobbelttenkning har tatt over regien. Krig er fred! Frihet er slaveri! Uvitenhet er styrke! Kritikk er destabilisering!

Av Jens Berger (Tyskland)

kilde: https://midtifleisen.wordpress.com

0

Your Cart