toba60

Ikke snakk om USAs nedgang – snakk heller om hvordan vi kan frigjøre oss

Views: 201

Snakk om «USAs nedgang» skjuler det faktum at imperiet fortsatt opererer over hele verden og har full kontroll over oss.

Man hører stadig vekk at USA er i nedgang. Kina er økonomisk vellykket, har høye overskudd med utlandet og investerer milliarder der, Russland ruster opp og India går sin egen vei. Er ikke dette et varsel om slutten på det amerikanske imperiet?! USA er aktiv over hele verden og styrer Europa til minste detalj. Her i landet er USA den åpenbare herren over hva som skjer.

Man kan vise til et par fakta og spørsmål som motbeviser snakket om USAs nedgang. Det er ingen tilbaketrekning fra resten av verden på gang, tvert imot:

  • Bare fordi USA har trukket seg fra Syria, kan man ikke være blind for de andre realitetene: USA er fremdeles der og har for eksempel godkjent anneksjonen av Golanhøydene. De er i Irak, de er i Afghanistan og i mange andre land.
  • USA, sammen med NATO, har utvidet sitt aktivitetsområde helt fram til Russlands grense. Vesten har vellykket omringet Russland. USA og Vesten fortsetter innsatsen for å inkludere Ukraina og Georgia i sitt imperium. For dette formål, har de stadig sine håndlangere: Den tyske kansleren har for eksempel invitert en presidentkandidat i Ukraina, nåværende president Porosjenko, til Berlin for å hjelpe ham i valget. Tror noen at Merkel gjør dette uten noen sammenheng med Imperiets interesser?
  • I oppkjøringen til Maidan investerte USA 5 milliarder dollar for omskoleringen av folk i Ukraina og for å bygge opp frivillige organisasjoner (NGO-er) der.
  • USA har stor innflytelse over de enkelte regjeringene i Europa, samt institusjoner og personer i EU.
  • En lang stund ble foreningen BRICS av større stater utenfor imperiet betraktet som et håpefullt tegn på en forening mot det amerikanske imperiet. Hvor har det blitt av BRICS? India? Spesielt Brasil.
  • Brasil har blitt en av de viktigste instrumentene og partnerne i det amerikanske imperiet.
  • Hvor har det blitt av de andre uavhengige folkene og statene i Latin-Amerika? Hvor er Chile og Argentina? Venezuela, Cuba, Nicaragua og muligens Mexico er fortsatt opprørske. Ellers hevder USA en enerådende makt over sin bakgård – verre enn for 10, 20 og 30 år siden. Man kan ikke snakke om en nedgang i amerikansk innflytelse i Latin-Amerika.

Over hele verden hevder USA retten til å kunne bestemme hvordan andre mennesker skal regjeres. Dette har ført kriger for regimeendringer, der konsekvensen er millioner av døde. De europeiske statene, inkludert Tyskland, er med på politikken for regimeendring i Venezuela. Ved anerkjennelse av en tvilsom midlertidig president. USA driver med åpne fiendtligheter mot Venezuela, Cuba og Nicaragua. For å forstå hvor galt forestillingen om at USA er i tilbakegang er, må man huske hvordan de europeiske statene og folk var solidariske med opprørske folk i USAs bakgård for flere tiår siden. Utallige mennesker, stiftelser og partier støttet motstanden mot USA i Nicaragua, Cuba og andre latinamerikanske land. De reiste dit, hjalp praktisk både der og hjemme. Dette er alt desimert eller helt glemt. Tegn på USAs nedgang? Tvert imot: et tegn på en brutal maktutøvelse. USA har tvunget de andre NATO-landene til å oppruste. Ved slutten av øst-vest konfrontasjonen i 1990 talte alt for nedrustning og at man burde stole på felles sikkerhet, snarere enn avskrekking og opprustning. Alene atferden rundt kravet om mer penger til opprustning er typisk for vasaller, og ikke typisk for uavhengig politisk styrke.På 70-års dagen talte NATOs generalsekretær til den amerikanske kongressen, ikke i Brussel, men i Washington. Han ble feiret der, og ikke uten grunn, fordi representanter og senatorer i USA vet veldig godt at NATOs generalsekretær Stoltenberg er deres mann, og ikke talsmann for alle de andre NATO-medlemmene.Imperiet bruker sine militære baser i Tyskland og Europa uten hemninger for sine egne formål, selv for intervensjoner og mord, som drone-operasjoner, som kontrolleres fra den tyske basen Ramstein. USA tvinger oss til å transportere militært utstyr på tyske veier og jernbaner – også helt fram til Russlands grense i de baltiske landene. Vi betaler for stasjoneringen av amerikanske tropper i Tyskland og Europa. For eksempel, i landsbyen Weilerbach i nærheten av Ramstein, blir det største amerikanske militære sykehuset utenfor USA bygget. De (nåværende) planleggings-kostnadene alene kostet 151 millioner euro, betalt av tyske skattebetaleres penger. De har fått oss, europeerne, til delta og/eller gi logistisk støtte til deres militære intervensjoner i Afghanistan, Syria, Libya og Irak.USA har nå direkte innflytelse på nøkkelpersoner i tysk politikk: CDU/CSU sin utenrikspolitiske talsmann Rötgen, nestleder i FDP og også sikkerhetspolitikk og utenrikspolitikk talsmann for partiet, grev Alexander Lambsdorff, og utenrikspolitisk talsmann for SPD i parlamentet Nils Schmid jobber åpenbart alle tre for USAs program. Formentlig kunne de bare overta disse stillingene fordi de er så nær amerikanske og transatlantiske organisasjoner.Viktige stiftelser er under USAs påvirkning. Bertelsmann-stiftelsen, for eksempel, eller Heinrich Böll-stiftelsen. Den tidligere sjefen for Heinrich Böll-stiftelsen laget nylig et underdanig intervju med den amerikanske ambassadøren Kornblum. Denne typiske talsmannen for Imperiet inviteres jevnlig til talkshow i Tyskland.

  • Den amerikanske ambassadøren blander seg inn i landets interne anliggender.
  • Det store flertallet av tyske etablerte medier er under påvirkning av det amerikanske imperiet. De rapporterer og kommenterer i alle fall på samme linje som den sentrale makten i verden.
  • Alle, politikere og media, bidrar til å bygge fiendebildet av Russland.
  • I mange av disse feltene var dette ikke tilfelle for 30 eller 40 år siden, det var i det minste mer blandet. USAs innflytelse på opinionsdannelse og politisk beslutningstaking har økt siden 1990, ikke gått ned.
  • USA har en betydelig innvirkning på våre økonomiske forhold og våre økonomiske politiske beslutninger: de tvinger oss til å følge sanksjonene de pålegger for eksempel mot Russland og Iran.
  • Vi salvet og praktiserte sanksjonene mot Syria og blokaden mot det syriske folket. Vi tok imot hundretusener flyktninger fra Syria uten kontroller – alt underlagt målet om å la Syria forblø og miste sine innbyggere, og dermed sette landet under press. Dette var og er strategien til USAs imperium. Vi har fulgt denne politikken uten den vanlige demokratiske debatten og demokratiske beslutningsprosesser. Uten å mukke.
  • USA intervenerer mot enkeltprosjekter som Nordstream 2, og de krever også at vi skal importere amerikansk flytende naturgass. Betalt av Europas borgere, blir de tilsvarende tekniske anleggene bygget i våre havner.
  • Amerikanske selskaper som Microsoft, Facebook, Amazon, for eksempel, kan tilby sine monopolistiske tjenester uten restriksjoner og uten tilstrekkelig skatt, i Europa, her og i verden. Konkurranseregler håndheves ikke konsistent. Skatteunnlatelse og skatteparadis blir ikke bekjempet konsekvent.
  • I alle store børsregistrerte selskap (DAX-konsern) i Tyskland har det store amerikanske fondet BlackRock nå en eierandel. På grunn av gjensidig forsterkende nettverk har dette selskapets representanter en merkbar innflytelse på bedriftsledelsen, til tross for en lav eierandel på 3-5%.

Denne lange listen, som ikke er uttømmende, er nødvendig for å vise hvor grotesk ideen er om at det amerikanske imperiet er i tilbakegang og at USA opplever en form for nedgang.

I stedet for å hevde at USA er på vei nedover, bør vi heller tenke på hvordan vi kan frigjøre oss fra dette overherredømmet. Vi bør snakke åpent om kolonistatusen vår i stedet for å tilsløre den. En åpen diskusjon om dette er forutsetningen for at det overhodet kan komme i stand en diskusjon om hvordan vi kan frigjøre oss fra dette farlige overherredømmet. Det er ikke lett, men det er nødvendig. [..]

Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten. Albrecht Müller var i mange år parlamentsmedlem for det Det sosialdemokratiske parti (SPD), og regnes av mange som selve strategen bak Willy Brandts valgseier i 1972.

Av Albrecht Müller (Tyskland)

kilde: https://midtifleisen.wordpress.com

Comments: 0

Your email address will not be published. Required fields are marked with *

0

Your Cart