toba60

Michael Hudson: farlig amerikansk finansimperialisme

Siamo Stati Censurati, Quindi Condividi Questo Articolo

Sputnik News intervjuer Michael Hudson

Professor Hudson, på Rosa Luxemburg-konferansen i Berlin i januar, advarte du mot den fremdeles ‘’farlige’’ amerikanske finansimperialismen. USA bruker ‘’finansielle våpen’’ sa du. Kan du kort forklare hva du mente?

Etter 2. verdenskrig skapte USA Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, IMF. Disse instrumentene ble skapt som en viktig finansiell kontrollmekanisme overfor andre land. Dette ble for alvor klart etter at USA gikk vekk fra gullstandarden i 1971. Fra da av, har USA hele tiden forsøkt å få andre land til å oppbevare sine egne valutareserver i amerikanske dollar. Dette betyr, at disse regjeringene da må skaffe seg disse pengene via the Federal Reserve System (the FED)*. For å si det enkelt: Du kjøper USAs statlige ‘bonds’ – statsobligasjoner, de fleste sentralbanker kjøper ikke aksjer eller selskaper – de kjøper statsobligasjoner, slik har det vært inntil nylig.

Amerikanske dollar har vært pumpet inn i den globale økonomiske sirkulasjonen i lang tid, også for å finansiere USAs militære forbruk. Som et resultat av dette, er den private sektoren i en ganske vanskelig situasjon. Så, kort fortalt; USAs militære forbruk sprøyter store mengder dollar inn i utenlandske økonomier. Disse landenes sentralbanker blir oppfordret av the FED til at de bør beholde disse pengene amerikanske dollar, inkludert Europas sentralbanker, sentralbanker i den tredje verden, Kina o.s.v.. Så, i sin tur—for å kjøpe disse amerikanske statsobligasjonene, ‘’låner’’ de kjøpende sentralbankene de samme dollarene tilbake til the FED. På denne måten finansierer disse landene i virkeligheten USAs militærbudsjett. Som du kan se, er dette en sluttet sirkel. Derfor er det altså andre nasjoner som finansierer USAs militære forbruk. Dette er USAs vanlige unipolare politikk.

Er dette årsaken til at at USAs regjering fører så mange kriger over hele verden?

USA tapte nesten hele sin amerikanske gullbeholdning i løpet av Vietnamkrigen. Problemet; å føre krig er veldig dyrt. Nøkkelen for å greie dette, er å balansere utgiftene. Grensen er betalingsbalansen. I prinsippet, har USA skapt alt dette for å håndtere sitt eget betalingsunderskudd. Hvordan kan USA så greie å holde sitt enorme militære apparat i gang? De kan bare gjøre det om dollarens verdi ikke faller. Dette er årsaken til at USA hele tiden har forsøkt å forhindre at andre land fra å veksle sine dollar i gull. Derfor har USA sagt; ‘’Vær så snill å hold på dollaren, OK? – Takk. Eller invester i våre statsobligasjoner.’’

I realiteten, har USA ofte sagt til den Europeiske Union (EU): ‘’Dere må ikke opprette deres eget underskudd i betalingsbalansen. La være å skape så mange euro at euroen ender opp med å bli en konkurrent til våre dollar. Vi ønsker at andre land kun holder på dollar.’’(som valutareserve) Dette er en slags ‘tributt’. Disse landene finansierer dermed USAs balanse i betalingsunderskuddet.

Du skriver i dine publikasjoner, at du ser en slags ‘’ny kald krig’’ komme. Vil faren for krig øke i nærmeste fremtid?:

Faren for krig er ikke en virkelig krig – ennå. Men andre land, som Kina og Russland ønsker å bli mere uavhengige av dollaren. USAs innstilling er: ‘’Dere skal bruke dollar — og dere skal innretter dere etter våre regler.’’ USAs banker kan deretter innføre sanksjoner fordi dette skjer i USAs valuta. Eller, simpelthen forlange penger, eller fryse bankontorer. Hele prinsippet med USAs utenrikspolitikk, er at de må kontrollere alle andre nasjoner på planeten gjennom dollaren. De må forhindre at (andre lands) regjeringer gjør noe som går imot USAs globale interesser. Dette prinsippet har USAs president Donald Trump nettopp klargjort.

Så, derfor blir i realiteten regjeringer som i Russland og Kina av USAs politikk presset til å ta sine økonomier ut av dollarsystemet. Men også for å beskytte seg mot USAs aggresjon og den amerikanske ‘’bobleøkonomien’’. Den nye kalde krigen som nå utkjempes, er i utgangspunktet en finansiell krig. Beskyttet av sanksjoner og USAs militære og andre passende trusler. Bare tenk på det: USA utplasserer raketter i Tyskland og Europa, og Washington ønsker at Europa og Russland skal ødelegge hverandre, så å si. NATO er ikke lenger et forsvar for Europa.

Noe som bringer meg til mitt neste spørsmål: Hvilken fremtid ser du for dollaren som verdens-valuta?

Dollaren vil ikke lenger være valutaen for land som ønsker å utvikle seg uavhengig av amerikanske interesser. Dollaren kommer ikke til å være reservevalutaen for hverken Russland, Kina eller mange andre utviklingsland. Finansielle aktører kommer bare til å benytte dollaren så lite som mulig: valutaveksling og kortsiktig stabilisering. Men det vil være det hele.

Jeg legger merke til at resten av verden beveger seg mer og mer mot gull. Eller bilaterale løsninger: To økonomier som samhandler gjør det i sine respektive nasjonale valutaer — og dollaren blir dermed holdt utenfor. La meg gjøre det klart: Under USAs reguleringer, kan du ikke kjøpe amerikanske selskaper med dollar. Ikke en gang en liten bensinstasjon — fordi det (som de sier) truer USAs nasjonale sikkerhet. På den annen side, for amerikanere er det tillatt å kjøpe omtrent alt utenfor USAs grenser med sine dollar. Dette er også årsaken til at de kunstig trykker så mange dollar. For å kjøpe europeisk industri og infrastruktur. Andre land ser også dette: Det er asymmetrisk og ganske urettferdig. Disse landene ønsker å bli kvitt utpressingen og utbyttingen som foregår på grunn av dollarens posisjon.

Du har allerede referert til USAs avgjørelse i 1971 om å skille den amerikanske dollaren fra gullstandarden. Kan du beskrive gullraten i forhold til dollar?

Hvert enkelt lands underskudd på landets handelsbalanse har, i prinsippet med årsaker som ligger i det militære budsjettet å gjøre. Forut for 1971, hadde ethvert land med et slikt underskudd muligheten til å konvertere sine reserver til gull, og på den måten minske underskuddet. Under Koreakrigen, hadde USA omtrent ¾ av verdens monetære gull. De benyttet dette edelmetallet til å spre et verdensomspennende økonomisk system basert på gullstandarden. Koreakrigen begynte etter hvert å redusere USAs handelsbalanse. Fra et overskudd kom det kjente underskuddet.

I 1971, hadde land som Frankrike under de Gaulle, og Tyskland fylt opp sine gullbeholdninger og dermed  skapt overskudd. Men USA hadde mindre og mindre gull. De mistet sitt eget gull. På denne tiden var det mange observatører som tenkte at dette betød slutten på USAs bruk av penger på det militære.

Men USAs regjering fant følgende løsning, og øvet press på andre land: ‘’I stedet for å holde på gullet deres, er det nok at dere bruker dollar som deres valutareserver.’’ Etter 1991, overbeviste USA den nye russiske regjeringen om holde på en mengde dollar, for å dekke innenlandske problemer med rubelen. Så, isteden for å bruke russiske statlige finanser for å hjelpe sin egen (innenlandske) økonomi, kjøpte Russland dollar. Målet var å gjøre USA til verdens finansielle sentrum. Andre land skulle betale for den amerikanske regjeringens handlinger i utlandet. En slags ‘tributt’, veldig likt det som engang ble benyttet av det Romerske imperiet. – Roma mottok også betaling (i form av) skatt fra sine provinser, inkludert Lilleasia, Hellas og andre.

Det er sant. – Hvordan vil du beskrive Russlands rolle i verdens monetære politikk i dagens rolle? Russland kjøper opp mye gull…

Ja, de forsøker å kvitte seg med dollaren.

Russland har erkjent: ‘’Hvis vi holder på dollar, i enhver form — om det er i obligasjoner eller gjeld, kan USAs regjering innføre sanksjoner mot disse dollarene når som helst..’’ Som jeg allerede forklarte, betyr dette at USA kunne presse Den russiske føderasjonen v.h.a. alle dollar som finnes i Russland. Så derfor vurderer Russland om de skal fortsette å støtte USAs aggressive utenrikspolitikk via dollaren. Følgelig Russlands ønske om å reorientere seg.

Kina følger den samme politiske strategien som engang sørget for å gjøre USA velstående tilbake i det 19. århundre. Kina har en blandingsøkonomi. Dette er logisk. Alle suksessrike statlige økonomier har sentraliserte punkter – det være seg i statlig subsidiert infrastruktur eller i offentlig sektor. Nøkkelen til Kinas suksess er å finne i det faktum at det finansielle systemet er kontrollert av sentralregjeringen i Peking. Derfor, hvis Kinas sentralbank låner ut penger til et kinesisk selskap som er insolvent, kan den kinesiske sentralbanken bestemme seg for å si: ‘’Vi sletter bare denne gjelden, slik.’’ Kina vil da forhindre at dette vaklende selskapet blir tatt over av amerikanske finansielle interesser – eller ‘’gresshopper.’’ Så disse kinesiske selskapene kan ikke kjøpes. Kina er uavhengig av USA og dollaren. Landet benytter overskuddet på sin utenlandske handelsbalanse til å fremme sin egen utvikling, i stedet for å indirekte subsidiere USAs økonomi. Dette gjør selvsagt politikerne i Washington irriterte. Derfor har USAs respons vært; ‘’La oss forsøke å sakke farten på den kinesiske økonomien så godt vi kan.’’ (v.h.a. handelssanksjoner, red.anm.) Men Kina — og i tillegg Russland — forholder seg avbalanserte og stødige. De er mer eller mindre på vei tilbake til tiden før 1971, på den tiden Vietnamkrigen raste og før det. De to regjeringenes mål: Å gå tilbake til den gamle gullstandarden. Om en slik standard skulle bli innført, vil USA være ferdig i løpet av svært kort tid. Spesielt USAs militære imperium. Selvsagt forsøker Russland og Kina å finne alternativer for dollaren som et middel for global betaling.

Din bok ‘’Finansiell Imperialisme’’ påvirket også Adam Tooze da han skrev sin bok ‘’Crashed.’’ Og ut fra dette: Er den Europeiske Union fremdeles like avhengig av USAs økonomi i dag, eller ser du forandringer på dette området?

Det jeg ble informert om av kilder i USAs finansdepartement er dette; I korthet, kjøper USA europeiske politiker og lovmakere. Så USA trenger ikke starte noen krig mot Europa. Dette kan i tillegg reguleres ved å bestikke politikerne i EU. Jeg ble fortalt at tyske og franske politiker var de enkleste å bestikke. Det er skrevet flere bøker om dette emnet, også om italiensk politikk. Dette var årsaken til overvåkningen av Angela Merkels mobiltelefon av USAs etterretningstjenester. USA må forsikre seg om at ingen tyske toppolitikere gjør noe som går på tvers av USAs interesser. USA kontrollerer ikke EU via industrielle korporasjoner, men gjennom direkte kontroll av EUs politikere. — I tillegg til media som manipulerer den offentlige opinionen. USAs aksjoner mot Nord Stream-rørledningen frustrerer tyske industriledere.  Det naturlige markedet for gass der er Tyskland og Russland. Begge økonomier kompletterer hverandre perfekt. Dette ville være et logisk skritt, i tillegg til økonomisk vekst for begge. Men USA forsøker å forhindre dette, og til og med å isolere Russland (‘Russiagate’, ‘novitsjok’ etc., o.a.).

Hva skyldes det at din bok ‘’Finansiell Imperialisme’’ fremdeles er aktuell i sin analyse selv i dag?

Fordi den illustrerer det historiske skiftet i verdens monetære system, og viser hvordan avslutningen av gullstandarden hjalp til med å bygge opp et globalt kontrollsystem uten at det forelå et reelt underlag. Jeg har vist at IMF og Verdensbanken, etter dette de facto har fungert som  forlengelser av Pentagon. Jeg tror de fleste bøkene ble solgt i Kina. Boken ble utgitt i Tyskland først i fjor. Boken beskriver hvordan EU, Russland og Kina endte opp i den ‘’økonomiske fellen’’ satt av USA. Boken forsøker i tillegg å finne utveier og løsninger.

Jeg leste at Pentagon og CIA også hadde utviklet stor interesse for boken din?:

Ja. Da jeg utga den første utgaven av ‘’Super-Imperialism’’ tidlig på 70-tallet, kom den største ordren — over 2.000 kopier — fra Washington. Mer spesifikt: Fra Pentagon og USAs utenriksdepartement. Jeg ble leid inn av disse institusjonene for å forklare dem hvordan USA plyndrer andre stater gjennom sin økonomiske politikk. De hadde i utgangspunktet tenkt at slutten på gullstandarden ville bli en katastrofe. I stedet viste jeg dem hvordan dette gjorde USA i stand til å utvikle sine globale strategier. Jeg skrev boken med sikte på å informere andre land om hvordan de skulle bryte opp fra USAs politikk. I stedet viste det seg at USAs statsapparat selv – i stor grad — var endel av leserne. CIA og USAs diplomater ønsket å bruke boken som en guide i hvordan å kontrollere verden gjennom dollaren.

Hvorfor har ikke boken mottatt den forventede oppmerksomheten fra USAs venstreside? Jeg tror at dagens venstreorienterte partier bare så vidt snakker om økonomi og økonomiske sammenhenger nå. Dette har også å gjøre med infiltrasjonen av disse gruppene av krefter fra nyliberalismen. Europas sosialdemokratiske partier kjemper ikke lenger for sosial rettferdighet. De stiller heller ikke arbeidernes spørsmål lenger. Dette fordrer i sannhet en ny venstreside, som igjen konsentrerer seg mer om økonomisk logikk.


Michael Hudson er president i The Institute for the Study of Long-Term Economic Trends (ISLET), han er finansanalytiker på Wall Street, han er en anerkjent professor i økonomiske studier ved University of Missouri, Kansas City, forfatter av …and Forgive Them Their Debts, J is for Junk Economics (2017), Killing the Host (2015), The Bubble and Beyond (2012), Super-Imperialism: The Economic Strategy of American Empire (1968 & 2003), Trade, Development and Foreign Debt: A History of Theories of Polarization v. Convergence in the World Economy (1992 & 2009) og of The Myth of Aid (1971), blant mange andre. Oversatt av Eric Kamov.

*The Federal Reserve is privately owned:

kilde https://midtifleisen.wordpress.com

Comments: 0

Your email address will not be published. Required fields are marked with *

*

code