toba60

Norge, knemyk og underdanig: Prinsipper er bare til heft

Siamo Stati Censurati, Quindi Condividi Questo Articolo

eg skrev dette innlegget for snart to år siden. Det gikk troll i ord. UD var i Kina og ba om pent vær – på vegne av norsk næringsliv. Og ingen offisielle ville etter det treffe Daila Lama. Jeg kan ikke dy meg for å legge det ut igjen for i etterkant av det som har skjedd er det med en viss tilfredstillelse jeg kan notere meg å være et par måneder forut for min tid. Jeg fikk rett.

Nå er det det Huawei som skal boikottes, etter ordre fra USA. SVs Fylkesnes har bitt på det politiske agnet formidlet av PST som naturligvis ikke oppgir kilder. Mest sannsynlig har PST fått marsjordre fra USAs etterretningstjeneste.

Mitt tips er dette: De tør ikke følge ordren om Huawei-boikott for det er større økonomisk fortjeneste å hente fremover fra et Kina i vekst enn et USA i forfall.

Men boikotten av Cuba, Russland og Syria fortsetter. Den svir ikke nok, så her lever det gjennomhullete prinsipprytteriet i beste velgående. Og naturligvis fordømmes ikke USA, vår velgjører, for sine ugjerninger. De kjemper for fred, frihet og demokrati og skal derfor ikke kritiseres.

Nei, oppreist i verden skrider ikke Norge frem.

Knut Lindtner

Prinsipper er bare til heft

Brende ( han var utenriksminister den gang) mener at boikott ikke er et velegnet virkemiddel

Ifølge Klassekampen skal regjeringen undersøke om Trondheims boikott av israelske varer og tjenester fra okkuperte områder er i tråd med Norges handelsforpliktelser. Problemstillingen er skriftlig reist av Kr.Fs Hans Olaf Syversen.

Ifølge Klassekampen svarer Brende at regjeringen ikke har tro på boikott som politisk virkemiddel.

Dette er et meget interessant svar. Den illustrerer til fulle den fullstendige mangelen på prinsipper og konsekvens som norsk politikk drives av. Det eneste prinsipper jeg kan se her er: Bekvemmelighets-prinsippet. Vi boikotter bare når vi må, dvs når USA gir oss beskjed om det.

Derfor har vi innført økonomiske straffetiltak overfor Russland – offisielt som en reaksjon på Russlands annektering av Krim (selv om 96% av befolkningen ønsket det). Og naturligvis etter ordre fra USA.

Derfor har vi innført en handelsblokade av Cuba i mer enn 50 år – også etter ordre fra USA.

Gatebilde fra Cuba

Den politiske boikotten Norge har vært med på overfor Cuba er en skam. Dobbel blir skammen når vi i tillegg tillater oss å kritisere dem for mangel på demokrati som er delvis et resultat av den unntakstilstanden landet har befunnet seg i som følge av vår boikott.

Derfor har vi i all stillhet også innført økonomiske straffetiltak overfor Syrias lovlige regjering – også etter ordre fra USA. Dette rammer hele den syriske befolkningen meget hardt.

Formelt bestemmer vi dette sjøl, vi er jo en selvstendig nasjon. Men i praksis er det ikke slik det fungerer. I praksis er vår vasall-status under USA stadig tydeligere. Hvis USA opphever straffetiltakene overfor Russland vil naturligvis også Norge gjøre det med en eller annen begrunnelse.

Ja, jeg glemte det andre prinsippet som norsk utenrikspolitikk drives etter: Det er en regel for oppførsel som gjelder for våre venner – der godtar vi alt. Det er en annen regel for våre uvenner – der er vi prinsipielle og godtar bare det den sterkeste av våre venner (USA) sier vil skal godta. Det er et prinsipp det går an å leve økonomisk med – som politiske feiginger.

Dronekrigen som Obama utvidet vesentlig i sin president-periode skjer utenfor all vanlig rettsoppfatning. Her er USA anklager, dommer og bøddel. Og de fleste som avrettes uten lov og dom er uskyldige som er i nærheten.

USA har drevet en dronekrig i en rekke land i en årrekke. Her er mennesker, skyldige og mest uskyldige drept uten lov og dom. Dette er en form for statlig snikmord utenfor all internasjonal rett. En ting er at det er fredsprisvinneren, Obama, som er ansvarlig. Men at fredspris-nasjonen godtar dette i all stillhet – uten protester forteller alt om vår underdanighet, knemykhet og prinsippløshet.

Det store spørsmålet er dette: Norge taper mye penger på utestengelsen fra det gigantiske kinesiske markedet etter Nobel-prisen til kinesisk opposisjonell. Når faller vi til fote – av økonomiske grunner – og lar prinsippet fare for å tjene på dette voksende stor-markedet?

Jagland satt oss i en kattepine der ved å gi fredsprisen til en som ikke fortjente den og som har ført til langvarige og store tap for norsk næringsliv. Og så har dette blitt en prinsippsak! For gir vi en offisiell unnskyldning for prisen – slik kinesiske myndigheter krever – er vår rolle som fredsprisutdeler fullstendig ødelagt.

Kineserne har dessuten forlangt at unnskyldningen fremføres offentlig, noe som virkelig setter oss i klemme. Ellers kunne vi beklaget det hele på bakrommet uten at offentligheten fikk vite det og alt hadde ordnet seg. Da kunne vi fortsette å dele ut priser som før.

Jeg tror det vil skje, før eller siden. For så prinsipielle er vi ikke. En ting vi ikke skal beskylde norske politikere for er at det ikke har næringsvett, selv om de mangler prinsipper.

kilde https://www.derimot.no

Comments: 0

Your email address will not be published. Required fields are marked with *

*

code